Tips til hvordan få feriepengene til å vare lengre

Ferie er noe de fleste av oss setter pris på, og kanskje da spesielt ferie om sommeren. Rett og slett sommerferie. Enkelte foretrekker å nyte disse dagene hjemme i Norge, mens andre igjen ikke klarer å vente med å komme seg utenlands. Uansett hvordan du foretrekker å disponere ferien din, så koster det sannsynligvis penger. Og det er her feriepengene kommer inn i bildet. Hvordan skal man få feriepengene til å vare lengre enn bare noen uker?

Bruk feriepengene smart

Selv om det heter feriepenger og dette er penger man får utbetalt fra arbeidsgiver fordi man skal ha ferie de kommende månedene, så er det slettes ingenting som tilsier at de må brukes på ferie. Kanskje tvert imot så bør de brukes på noe helt annet, for eksempel til å rydde opp i tidligere rot i økonomien (kredittkortregninger eller annet som bør betales) eller settes av til sparing fordi man skal pusse opp hjemme ved en senere anledning. Disse «ekstra pengene», som feriepenger jo tross alt er, kan man absolutt bruke på en smartere måte enn en dyr luksusferie.

… eller reis på billigere ferie

1001-09

Men det er naturligvis kjedelig å være hjemme hele ferien (synes mange), og da kan man allikevel unne seg en ferie. Bare man gjør dette på den riktige måten – så kan det komme til å koste bare en brøkdel av feriepengene. Det første man må gjøre er å reise utenom fellesferien og høysesongen. Ser man på restplasser i august eller september, så kan man få reiser til en brøkdel av prisen.

Da har man allerede spart masse penger. Dessuten trenger man ikke bestille det dyreste hotellet – standarden på et trestjerners hotell i Syden kan være like bra som de langt dyrere hotellene. Eller så kan man bruke ferien i Norge denne gangen, selv om det også koster penger, så sparer man trolig mye i forhold til å reise utenlands i én eller to uker. Det er altså ikke noe problem å kose seg på ferie, selv om man ikke svir av hele ferielønna.

Investere feriepengene

For mange så er feriepengene en «ekstra lønning» som man kan bruke på en smart måte. Kanskje spytter man hele summen i nedbetalingen av boliglånet, eller så er det en super måte å kjøpe seg ny bil på? Gjennomsnittlig får hver nordmann rundt 20 000 kroner utbetalt i feriepenger, og dersom du ligger litt over gjennomsnittet, så kan dette være en fin egenkapital for å kjøpe seg ny bruktbil. Selv om ferie er fint, så er det helt klart mye annet fint som man kan bruke feriepengene på for å få en enklere hverdag.

Kostnader med et forbrukslån

Forbrukslån uten sikkerhet kan være både billige og dyre. Variasjonen i kostnadene skyldes mange faktorer. Generelt er det slik at jo mer du låner, desto lavere blir kostnadene i prosent. Men, summen du betaler for lånet øker også jo mer du låner og jo lengre tid du bruker på nedbetalingen. Dette lønner det seg å sette seg inn i, før du bestemmer deg for hvilket lån du tar opp.

Rentebetingelsene på et forbrukslån

Rentene er det som vanligvis utgjør de største kostnadene på et forbrukslån. Noen få banker som tilbyr smålån eller mikrolån, kan ha faste rentesatser uansett hvem kunden er. Det vanlige er imidlertid at rentene fastsettes etter en individuell vurdering av hver enkelt søknad. Kredittscoren din er den som bestemmer om du får lån, og dernest hvilke renter bankene kommer til å tilby deg. De billigste rentene gis til personer med høy kredittscore, og motsatt.

Derfor varierer rentene veldig, både ut fra hvilken bank du søker hos, størrelsen på lånet, tilbakebetalingstiden og altså din kredittscore. De laveste rentene på et usikret forbrukslån ligger på rundt 7% nominelt, mens de høyeste nominelle rentene kan komme opp mot 20-tallet. Effektiv rente vil inkludere alle gebyrer, og blir dermed lavere desto lengre tid du bruker på tilbakebetalingen.

Gebyrer kommer i tillegg

Portrait of depressed female with dicuments and money

Det er først og fremst to gebyrer vi snakker om i forbindelse med usikrede forbrukslån. Nesten alle banker krever et etableringsgebyr når du tar opp lånet. Dette gebyret betaler du kun én gang. Det finnes noen få banker som ikke har etableringsgebyr, for eksempel Santander, så lenge lånesummen er under 70 000 kroner). Enkelte av de som tilbyr mikrokreditt har heller ikke dette gebyret, men der tar de igjen i form av høye renter.

Det andre gebyret du normalt må betale er for de månedlige innbetalingene på lånet. Dette gebyret ligger normalt på mellom 40 og 50 kroner. Du unngår ofte dette termingebyret hos de bankene som lar deg betale med e-Faktura.

Ekstra kostnader ved manglende betaling

Om du ikke betaler de avtalte avdragene på et forbrukslån i tide, vil du pådra deg ekstra kostnader. Du får som regel først purringer med purregebyr. Går saken videre, vil du kunne ende opp med et inkassokrav. Salærene her er avhengige av størrelsen på gjelden, men på dette tidspunktet begynner lånet å bli ganske mye dyrere enn nødvendig. Det tilkommer også forsinkelsesrenter på manglende innbetalte avdrag, i tillegg til at de vanlige rentene også løper lengre dersom du er forsinket med å betale ned lånet. Summen av dette kan bli ganske mye ekstra penger etter hvert. Pass derfor på å ikke låne mer enn du klarer å håndtere.

Slik blir lånet billigere

sinnvolles-sparen-1280px-895pxSkal du finne det forbrukslån som er billigste mulig for deg, er det spesielt to ting du kan gjøre. Det ene er å aldri hoppe på det første tilbudet du får. Skaff deg flere lånetilbud, slik at du kan sammenligne og velge det som er rimeligst. Det tar kun kort tid å søke på flere lån samtidig, og søknadene er også helt uforpliktende. Du kan også vurdere å søke via lånemeglere som Lendo eller Pengi, så får du tilbud fra mange banker basert på kun en søknad.

Det andre du kan foreta deg for å få billigere lån er å forsøke å forbedre kredittscoren din. Variablene som inngår i denne er mange, men det er spesielt negativt dersom du har inkassosaker som pågår, mye kredittgjeld som ikke er betalt, eller høy gjeld i forhold til inntekten din. Kvitt deg med mest mulig av slikt, så vil kredittscoren bli høyere, og dermed blir rentene bedre på forbrukslånet. Har du nylig fått økt inntekt i en eller annen form, sørg for å opplyse om dette når du søker (du må kunne dokumentere det). Dersom slik inntektsøkning er av nyere art, er det nemlig ikke sikkert kredittopplysningsselskapene har oppdaterte opplysninger på dette punktet.

DNB Forbrukslån

Forbrukslån er ikke noe du bare kan få fra små, nettbaserte finansieringsselskap. Den Norske Bank (DNB) er en av flere store banker som tilbyr lån uten sikkerhet, som du også kan bruke helt fritt. Lånestørrelsen på dette produktet fra DNB er på mellom 10 000 og 250 000 kroner. Dette lånet er også litt annerledes enn de fleste andre av samme type, i det at det er en rammekreditt (brukskreditt).

Et annerledes forbrukslån

Om du ikke er kjent med begrepet rammekreditt eller brukskreditt, er dette en form for passive lån. Summen du får innvilget i kreditt, har ingen rentekostnader før du begynner å bruke pengene. Med ”bruk” regnes den delen av kreditten som du overfører og har disponibel på din egen konto. Dersom du aldri bruker ei eneste krone av kreditten, er kostnaden kun etableringsgebyret.

Er kreditten på for eksempel 100 000 kroner, og du bruker eller har disponibel 20 000 kroner på din konto, betaler du renter for kun de tjue tusen. Andre tradisjonelle forbrukslån er annerledes i så måte. Der låner du (for å bruke samme tall) 100 000 kroner, og rentene løper på lånebeløpet fra første dag.

Betingelsene på forbrukslån fra DNB

DNBDe nominelle rentene oppgis per i dag av DNB til å ligge på 16,20% per år, eller 1,35% per måned. Rentene endrer seg som regel i takt med endringer i Styringsrenten. De effektive rentene vil avhenge av hvor lang nedbetalingstid du bruker på kreditten, samt i forhold til kredittbeløpet. Effektiv rente er nominell rente pluss alle gebyrer. Derfor øker denne i prosentpoeng for små lån nedbetalt over kort tid (kostnadene deles på færre måneder).

Gebyrene det er snakk om for forbrukslån fra DNB, er etableringsgebyret og termingebyrene. Førstnevnte er i skrivende stund på 500 kroner, mens de månedlige terminkostnadene er 35 kroner. Betaler du med eFaktura slipper du å betale det månedlige gebyret.

Nedbetaling av rammekreditt fra DNB

Du styrer til en viss grad selv beløpene på de månedlige innbetalingene på forbrukslånet fra DNB. Banken sender deg en faktura på 3% av den utestående saldoen, der minimumsinnbetalingen er 200 kroner. Bruker vi samme beløp som i eksempelet ovenfor, betyr det at om du har 100 000 kroner utestående, må du betale minst 3 000 kroner den første måneden. Deretter synker minimumsbeløpet for hver måned, så fremt du ikke bruker av den nedbetalte kreditten. Det lønner seg selvsagt betale mer enn minimumsbeløpet. Det kan du gjøre, i tillegg til å innfri hele kreditten, når du vil og uten at det tilkommer ekstra gebyrer.

Fordelene med en rammekreditt

Om du trenger hele lånesummen umiddelbart, bør du velge det forbrukslånet som koster deg minst. Har du derimot behov for ekstra midler nå og da, og er bekymret for uforutsette utgifter, kan en rammekreditt være en god løsning. Her slipper du renter på penger du ikke bruker, samt at kreditten som regel kan fornyes, eller er løpende. Det siste betyr at du ikke trenger å søke om å få et nytt lån, etter at det opprinnelige lånet er nedbetalt.

Forbrukslån og renter

Forbrukslån kommer med en noe høyere rente enn for eksempel et ordinært billån eller huslån. De høyere rentene skyldes primært at forbrukslån er lån uten sikkerhet (du trenger ikke stille noe i pant for pengene). Dermed forsøker bankene å sikre seg mot eventuelle tap med en høyere rente. Det er likevel fullt mulig å søke lån med gode rentetilbud.

Lån med rente fra 7,5%

Når du sjekker de forskjellige bankene ser du fort at det er store variasjoner på rentene. Rentenivået i Norge er nå lavt, og heldigvis har flere banker fulgt etter. Flere banker kan tilby deg forbrukslån hvor den nominelle renten begynner fra 7,5%.

OPP Finans har en nominell rente per i dag som starter på 7,5%, mens den effektive renten begynner på 7,98%. Denne banken tilbyr forbrukslån helt opp til kr 500 000, med en maksimal nedbetalingstid på 15 år.

Forbrukslån fra Ikano Bank har en startrente per i dag på 7,9% nominelt. Lånestørrelsen fra denne banken er maksimalt kr 300 000. Lengste nedbetalingstid hos Ikano Bank er 12 år for de største lånene.

Santander Consumer Bank kan også tilby en nominell rente under 8%. Denne begynner på 7,9% per i dag for lån uten sikkerhet, og effektiv rente starter på 8,6%. Banken har også andre former for lån, både med og uten sikkerhet, til gunstige betingelser. Maksimalt lånebeløp på forbrukslånene er kr 350 000, der det er mulig å få opp til 15 års nedbetalingstid. Merk deg at Santander har null i etableringsgebyr for de laveste lånesummene.

Rente fra 8,95%


Bank Norwegian har også gode tilbud på forbrukslån. Her kan man få låne helt opp til kr 500 000 med en nedbetalingstid på inntil 15 år. Den nominelle renten begynner på 8,99% per i dag. Effektiv rente har startpunkt på 9,59%. Bank Norwegian har ganske greie krav til den som låner, men lånestørrelsen justeres som regel i forhold til din økonomiske situasjon. Har du for eksempel lav inntekt, kan du bli tilbudt lavere lån enn det du søkte om.

yA Bank kan også tilby en lav rente på usikrede lån. Her begynner den nominelle renten på 8,95%. Den effektive renten starter på 9,52%. Forbrukslån fra yA bank er begrenset oppad til kr 500 000, med maksimalt 15 års nedbetalingstid.

Lånemeglere med gode rentetilbud

Vil du ha mange gode lånetilbud på en gang kan du bruke en lånemegler. Lendo og Centum Finans er gode eksempler på slike. Her kan du sende en enkelt søknad, og deretter få flere lånetilbud i retur. Mange lånemeglere samarbeider med godt over ti forskjellige banker.

Gjennom Lendo får du forbrukslån opptil kr 500 000. Den laveste nominelle renta her er på 7,9% når dette skrives. Nedbetalingstiden kan du få opptil 15 år.

Centum Finans har også kr 500 000 som maksimumsgrense for forbrukslån, og 15 år som lengste tilbakebetalingstid. De nominelle rentene er i dag på lave 6,99% for de med best kredittscore.

Vær oppmerksom på at det endelige rentetilbudet settes av hver enkelt bank. Lendo og Centum Finans videreformidler kun søknaden din. Denne tjenesten er gratis og resulterer ofte i at søkeren får bedre betingelser, i tillegg til å spare tid på søknadsprosessen. Du kan også søke lån via sammenligningstjenester som www.billigeforbrukslån.no

Felles for alle forbrukerlånene

zinsen-sinnvoll-vergleichenSelv om forbrukslån kommer med forskjellige renter og andre betingelser, har de mye til felles. Alle de nevnte bankene og lånemeglerne har gode renter, men kan ikke oppgi nøyaktig hva din rente blir satt til. Det skyldes at hver lånesøknad vurderes individuelt. Når bankene mottar søknaden din vil de foreta en kredittsjekk av deg. Det er kredittscoren som til slutt avgjør hvordan banken setter renten. Kommer man godt ut på en slik sjekk, vil man kunne oppnå den beste renten.

Vær også oppmerksom på at nominell rente er ikke det samme som totalkostnadene på et lån. Det som er interessant er den effektive renten. Når du mottar lånetilbud vil denne være oppgitt, sammen med summen av alle kostnader den dagen lånet er helt oppgjort.

Sammenlign forbrukslån

Selv om en bank kan tilby deg en god rente bør du alltid sammenligne de forskjellige bankenes tilbud. Ta gjerne utgangspunkt i bankenes eksempelrenter for å få et bilde av kostnadene.

Det beste er å søke forbrukslån hos flere banker. En søknad er uforpliktende, og koster ingenting. Det gjelder både for enkeltstående banker og lånemeglere. Jo flere lånetilbud du har, desto bedre er sammenligningsgrunnlaget.

Andre forhold å tenke på

Når du sammenligner skal man se på de totale kostnadene. Å kun se på renten kan bli feilaktig. Noen forbrukslån kan virke kostbare, men er ikke det totalt sett. Det skyldes nedbetalingstiden. En kort nedbetalingstid gir kortere rentetid. Dermed kan utgifter på et tilsynelatende dyrere lån, faktisk bli rimeligere enn et med bedre rente. Dette avhenger også av antallet månedlige terminkostnader, samt størrelsen på etableringsgebyret.

Når du sammenligner bør du også ta en titt på bankens øvrige betingelser for lånet. Det kan være ting som betalingsutsettelser, låneforsikringer og annet som er verdt å være oppmerksom på. Betalingsutsettelser og avdragsfrihet er kjekt om man har trang økonomi en kort periode, men husk at lånet blir dyrere desto lengre du betaler på det.

20 sparetips for deg som er student

 

Studenttiden er for de fleste nordmenn den perioden i livet de har dårligst råd. Dyr husleie, lav studiestøtte og stipend kombinert med lite inntekt kan føre til harde kår. Her er våre 20 beste sparetips for deg som er student.

1. Spar i det små

Småsparing er ekstremt gunstig for studenten. Samle på kroner og ører, og legg inn «minisparing» på bankkortet ditt som trekkes hver gang du drar det.

2. Søk om studielån

Studielån er det mest gunstige lånet du kan ha. Enten du skal bruke det eller ikke, så bør du søke om det, og eventuelt sette det på høyrentekonto.

3. Bestå alle eksamener

Har du studielån og består alle eksamener, så omgjøres 40 prosent av lånet ditt til stipend. Med andre ord snakker vi gratis penger her.

4. Kjøp – ikke lei

Det koster å leie bolig i de fleste byer i Norge, og det å kjøpe (hvis man har mulighet) er absolutt å anbefale. I løpet av de 3-5 årene man studerer har man trolig tjent store summer.

5. Bo i kollektiv

Å bo alene er dyrt – å bo sammen med flere er ikke like dyrt. Hvis du ikke har noe imot å ha romkamerater så er det absolutt å anbefale at man bor kollektivt.

6. Bli vant til sykkelen

Sykling er noe enhver student bør bli vante med. Bil er dyrt, og buss koster også penger. Sykling er gratis, og er dessuten bra for helsa.

7. Ønsk deg ting du trenger

Til bursdager og jul bør du ønske deg ting du trenger, ikke ting du har lyst på. Kanskje er det penger som bør stå øverst på ønskelista.

8. Utnytt studenttilbudet

Studenter har egne organisasjoner som ofte arrangerer ulike happenings. Her får man gjerne billig mat og underholdning, fremfor å finne på ting på egen hånd som koster mer.

9. Spør alltid om student-pris

Uansett hva du gjør, så bør du spørre om studentpris. Det seg være en togreise, bowling, kino, bespisning på restaurant og så videre.

10. Spis med venner

Spiser man sammen, så blir det billigere for alle parter. Ha gjerne faste kvelder der dere lager mat sammen, og deler på regningen. Da kan man få billig middag.

11. Smør deg matpakke

lunch-mitnehmen-als-diabetiker

Kantinene på norske skoler har ofte god mat, men det koster penger. Smører man matpakka selv hjemme så kan man spise lunsj til en brøkdel av prisen i kantina.

12. Få deg en deltidsjobb

En deltidsjobb er nødvendig for mange studenter. Ønsker du å ha litt ekstra penger til sparing, så er dette trolig et «must».

13. Planlegg ukens innkjøp

Ikke handle hver dag etter skoletid. Lag deg en matplan der du handler for hele uken. Du sparer mye penger på å gjøre dette, ettersom fristelsen for de fleste blir for stor når de går i butikkhyllene daglig.

14. Bruk kredittkort

Et kredittkort har mange fordeler (reiseforsikring, bonuser, rabatter og så videre) som en student kan dra stor nytte av. Utnytt disse rabattene til din fordel, men husk å følge med på betingelsene for kortet.

15. Kjøp pensumbøkene brukt

Selv om stadig flere bruker datamaskiner til å studere, så er bøker fortsatt flittig brukt av norske studenter. Kjøp disse bøkene brukt, og selg de videre til samme prisen når du er ferdig med de.

16. Spør om hjelp hjemmefra

Kanskje må man være ydmyk og spørre om hjelp fra foreldre – dersom man har mulighet til det. Enten i form av «sponsing» eller i form av et ekstra studielån som man kan betale tilbake når man kommer seg ut i full jobb.

17. Unngå hurtigmat/restaurantbesøk

Mat er en stor utgiftspost enten man er student eller jobber fulltid. Det koster å handle mat i butikken, men det koster ti ganger mer å kjøpe take away eller spise på restaurant. Dette er en nytelse de fleste studenter ikke bør ta seg råd til alt for ofte.

18. Studer på mindre steder

I de mindre byene er det meste billigere. Det gjelder alt fra husleie til alkohol på utesteder og så videre. Skal man studere i byer som Trondheim, Bergen eller Oslo, så må man regne med at det meste kommer til å koste mer.

19. Spar penger før studietiden

Før du blir student, så er det ekstremt gunstig å ha jobbet ett eller flere år og spart opp så mye penger man bare klarer. Denne bufferen kommer til å være ekstremt nyttig når du merker at stipendet kanskje ikke er like stort som du trodde.

20. Reduser forbruket

Og til sist er det enkleste tipset – at du selv må redusere forbruket. Som student har du ikke råd til alt det du kan gjøre dersom du jobber for fullt. Her må man kjøpe seg mindre og ta til takke med «dårligere standard» enn hvis man jobber. Slik er det bare!